Ernæring

Kan ernæring påvirke betennelsestilstander i kroppen?

Anti-inflammatorisk kosthold – Andrea Næss, M.S.C. Human Ernæring

Kronisk inflammasjon (betennelse) er en velkjent tilstand blant de degenerative sykdommene vi har i dagens moderne samfunn (1). Inflammasjon er en normal bestanddel av immunforsvaret vårt, men forhøyet uløst kronisk inflammasjon kan føre til en rekke kroniske sykdommer assosiert til overvekt og fedme som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom (2-4).

 

 

I tillegg forekommer det et høyt forbruk av smertestillende medikamenter for å redusere lidelser i muskler, ledd og bindevev grunnet ulike betennelsestilstander i kroppen. De siste årene har ernæringens rolle fått økt fokus i media hva gjelder kronisk inflammasjon, og den allmenne oppfatningen er i stor grad basert på ukritiske kilder. Denne artikkelen skal gjøre rede for hvor god dokumentasjonen bak de ulike kostrådene er. Er det opparbeidet et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag til å kunne fastslå en betennelsesdempende eller betennelsesfremmende effekt av mat?

 

 

Hva sier litteraturen?

Per dags dato er det ikke nok evidens til å fastslå at kosthold har en direkte årsakssammenheng med inflammatoriske prosesser (2). En rekke studier foreslår at spesifikke energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer påvirker både akutt og kronisk inflammasjon. Det mange av disse studiene har til felles er begrensninger knyttet til sine studiedesign; ofte blir det benyttet for få inflammatoriske markører til å fastsette en betennelsestilstand i blod, målgruppen er for liten/smal eller funnene baseres kun på celle- og dyrestudier. Slike observasjoner blir vanskelig å overføre til den generelle befolkning og egner seg ikke til å trekke slutninger fra. Til gjengjeld eksisterer det bred kunnskap om inflammatoriske mekanismer og aktører som bidrar til en betennelsestilstand, og forskningen viser at inflammasjon er nært assosiert med oksidativt stress (5). Oksidativt stress er en tilstand der det samler seg opp oksidativ skade i kroppen. Dette skjer når antioksidantforsvaret vårt ikke strekker til, slik at frie radikaler og reaktive forbindelser uforstyrret får påføre celler og vev skade. Ved en gjennomgang av de ulike kostholdsrådene som hevder å ha en anti-inflammatorisk effekt, finnes det mange fellestrekk til et kosthold rik på antioksidanter. Sistnevnte bygger på prinsippene til den anti-inflammatoriske teorien, ved at antioksidantforsvaret simuleres til å hindre eller reversere oksidativt stress. Kostholdet består av rikelige mengder ferske grønnsaker, bær og frukt, belgfrukter, hele korn, fet fisk og nøtter. Dette oppsummerer en tilnærming til et middelhavsbasert kosthold som i denne sammenhengen viser seg å være av bedre effekt sammenlignet med et typisk nord-europeisk og nord-amerikansk kosthold (1).

 

 

 

Hvorfor er dette et viktig tema i den generelle befolkning?

En stor, og stadig økende andel av den norske befolkning blir idag kategorisert som overvektig (BMI>25)(6). Denne gruppen mennesker har ofte en eller annen grad av inflammasjon i kroppen grunnet metabolske forandringer som blant annet bukfedme, høyt blodsukker og høyt blodtrykk (7). Disse tilstandene er assosiert med høyere sirkulerende nivåer av betennelsesskapende stoffer og lavere sirkulerende nivåer av betennelsesdempende stoffer sammenlignet med normalvektige friske mennesker. Forklaringen ligger i fettcellene som frigjør frie aktører, som forenklet beskrevet resulterer i flere inflammasjonsfaktorer som stimulerer til betennelsestiltand i kroppen. Et vekttap vil kunne korrigere de overnevnte metabolske forandringene og en kronisk betennelsestilstand. Likevel er det blitt rettet et større fokus på fettsyrer i denne sammenhengen, og spesielt balansen mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer. Begge disse to er vi avhengige av å få tilført gjennom kosten, da de gir opphav for lengre fettsyrer som har mange viktige funksjoner i kroppen vår (8). Nesten all mat inneholder omega-6 fettsyrer, og spesielt korn, nøtter og vegetabilske oljer har høye nivåer. Når det gjelder de essensielle omega-3 fettsyrene, har kilder som fet fisk og olje som er utvunnet fra fet fisk høye nivåer. Idag er det vestlige kostholdet i stor grad basert på korn som resulterer i et for høyt inntak av omega-6 fettsyrer sammenlignet med omega-3 fettsyrer. Det spekuleres i om mettede- og flerumettede fettsyrer (omega-6) har en betennelsesfremmende effekt (7). Men selv om mange av studiene som har undersøkt dette samsvarer med den generelle oppfatning av at for mye omega-6 er ugunstig, er det likevel vanskelig å overføre disse kliniske funnene til menneskekroppen. Hvis vi retter fokus mot et kosthold som resulterer i vektnedgang for denne målgruppen (overvektige), er det påvist redusert inflammasjon ved en kalorirestriksjon lav på karbohydrater og fett. Det interessante her er at fettkildene i kosten ikke nødvendigvis er avgjørende for utskillelse av inflammasjonsmarkører fra fettvev i blodet. Dette betyr at det er usikkert om det er typen fett man spiser som avgjør om en betennelsestilstand senkes eller ikke. Videre er disse funnene på overvektige mennesker mer overførbare til normalvektige mennesker, da eneste forskjell er nivået av sirkulerende inflammasjonsmarkører i blodet (7).

 

Rent oppsummeringsvis er det ikke god nok dokumentasjon til å påvise at enkeltmatvarer eller kosttilskudd har en betennelsesdempende effekt. En riktigere tilnærming vil være å fokusere på et mer helhetlig kosthold som sikrer deg en sunn vekt og en god helse, og dermed bidrar til at kroppen står bedre rustet til å håndtere en potensiell betennelsesprosess.

 

 

Spise mer av:

• Sjømat: Laks, kril, ørret, makrell, sild, brisling, ål
• Oljer: krillolje, lakseolje, selolje, tran, linfrøolje
• Valnøtter
• Bær og frukt
• Grønne bladgrønnsaker
• Krydder og urter

 

 

 

 

Spise mindre av:

• Vegetabilske oljer: solsikkeolje, maisolje, soyaolje, palmeolje
• Bearbeidet produkter
• Raffinerte karbohydrater: sukker, hvitt mel, hvit pasta

 

 

 

Referanser:

1. Nutrition in clinical practice, Diet, and inflammation, Vol 25, Issue 6 Leo Galland, December 2010.
2. Low-grade inflammation, diet composition, and health: current research evidence and its translation, Harford KA, Reynolds CM, McGillicuddy FC, et al. (2011).
3. Fats, inflammation and insulin resistance, insights to the role of macrophage and T-cell accumulation in adipose tissue. Proc Nutr Soc 70, 408–417.
4. Libby P. Inflammatory mechanisms: the molecular basis of inflammation and disease. Nutr Rev. 2007;65(12 Pt 2): S140-S146.
5. Review Article, Does the Interdependence between Oxidative Stress and Inflammation Explain the Antioxidant Paradox? Oxidative Medicine and Cellular Longevity, Volume 2016 (2016), Article ID 5698931, 9 pages.
6. WHO. World Health Organization. Obesity and overweight [Internet]. WHO. 2015 [cited 2017 Jun 04]. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/.
7. Teng et al, Modulation of obesity-induced inflammation by dietary fats: mechanisms and clinical evidence, 2014.
8. Shils.M SM, Ross.A, Caballero.B, Cousins.R: Modern Nutrition, In Health And Disease,10 edn: Lippincott Williams&Wilkins; 2005.

 

 

 

Les mer om Andrea her – https://www.drammensportsklinikk.no/andreanaess

Ta kontakt med Andrea – andrea@drammensportsklinikk.no

 

 

Ernæring

Fremmer høyt inntak av omega 6-fettsyrer betennelse?

 

Solsikkeolje og annen mat med et høyt innhold av omega 6-fettsyrer er beskyldt for å gi økt betennelsestendens. Forskningen har gjentatte ganger vist at det ikke er tilfelle.

For de som vet litt om essensielle fettsyrer er nok forholdet mellom omega 6-fettsyrer og omega 3-fettsyrer et kjent tema. Omega 6-fettsyrer er de «slemme» fettsyrene, mens omega 3-fettsyrer er de «snille», betennelsesdempende fettsyrene, i følge flere (a, b) som har uttalt seg på området.

 

 

Sannsynlig teori

Teorien for at dette skal ha noe å si, har et fornuftig utgangspunkt. Det er et faktum at omega 6-fettsyrer og omega 3-fettsyrer konkurrerer om noen av de samme enzymene, og at enzymene det konkurreres om er nødvendige for å danne sluttprodukter fra disse fettsyrene som har betennelsesfremmende og betennelseshemmende effekter. Imidlertid, med de myriader av kroppens egne reguleringsmekanismer, samt ulike miljøfaktorer som påvirker betennelsesprosesser i kroppen, er det vanskelig «å regne seg» fram til at omega 6-fettsyrer vil gi en netto økning i betennelse, til tross for at sluttproduktene av omega 6-fettsyrer synes å ha flere betennelsesfremmende egenskaper enn omega 3-fettsyrer.(1)

 

 

Betennelsesmålinger støtter ikke hypotesen

Sikrere kunnskap får man fra forsøk der mennesker inntar ulike, kontrollerte mengder av omega 3- og omega 6-fettsyrer over en periode, og betennelsesmålinger gjøres.

En av de siste studiene hvor dette ble gjort, konkluderte svenske forskere med at et høyere inntak av omega-6-fettsyrer, først og fremst fra solsikkeolje, ikke ga noe mindre betennelse eller andre tegn på dårligere helse hos overvektige mennesker enn en annen gruppe som spiste stort sett det samme – bortsett fra at solsikkeoljen var erstattet med smør.(2)

Kanskje er ikke målemetodene som ble brukt i sistnevnte studie eller i andre studier gode nok til å måle alle måter betennelse kan gi seg uttrykk på, men det er uansett vanskelig å se hvorfor hypotesen om at forhøyet omega 6/omega 3-ratio opprettholdes av enkelte, når det i minst 15 randomiserte «foringsstudier» ikke har blitt observert økt betennelse ved et høyt omega 6-inntak.(3)

 

 

Referanser

  1. F A Kuehl Jr and R W Egan, “Prostaglandins, Arachidonic Acid, and Inflammation,” Science (New York, N.Y.) 210, no. 4473 (November 28, 1980): 978–984.
  2. Helena Bjermo et al., “Effects of N−6 PUFAs Compared with SFAs on Liver Fat, Lipoproteins, and Inflammation in Abdominal Obesity: a Randomized Controlled Trial,” The American Journal of Clinical Nutrition 95, no. 5 (May 1, 2012): 1003–1012, doi:10.3945/ajcn.111.030114.
  3. Guy H Johnson and Kevin Fritsche, “Effect of Dietary Linoleic Acid on Markers of Inflammation in Healthy Persons: a Systematic Review of Randomized Controlled Trials,” Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics 112, no. 7 (July 2012): 1029–1041, 1041.e1–15, doi:10.1016/j.jand.2012.03.029.

 

 

Les mer om Inge her: https://balderklinikken.no/tjenester/ernaering/

Ernæring

Oppskrift – Rask, enkel og sunn

Ernæring.Helse.Velvære.Laks.Egg

Eggsalat med røkelaks

 

Helsedirektoratet anbefaler at man spiser fisk til middag 2-3 ganger i uken. Totalt bør man få i seg 300-450 gram fisk i uken. Får du til dette? Det høres kanskje mye ut, men om man inkluderer fisk i forskjellige måltider og ikke bare middag, kommer man fort i mål. Minst 200 gram bør komme fra fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Spiser du fisk som pålegg teller dette også; seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon.

 

DETTE TRENGER DU:

Røkelaks

Grønn salat

Cherrytomater

Rødløk i ringer

Eggesalat:

4 egg

3-4 ss lett creme fraiche

1-2 vårløk

En klype salt, pepper og sitronpepper

Smak til med sitronsaft

 

SLIK GJØR DU:

Kok opp fire egg til de er hardkokte (8-9 minutter)

Kutt opp salat, cherrytomater og rødløk.

Bland sammen creme fraiche, oppkuttet vårløk og tilsett krydder. Smak deg frem.

Når eggene er ferdig skylles de i kaldt vann før de skrelles, deles opp i terninger og vendes inn i creme fraiche-blandingen.

Dander salaten, tilsett ønskelig mengde med eggesalat og legg over røkelaks. Ha gjerne litt sitronsaft på topppen av det hele.

 

myrens.ernæring.helse.velvære.norge

Les mer om Myrens Ernæring her – www.myrensernaering.no