Blogg

Trening

Treningens verden – en skremmende jungel

 

Trening for nybegynnere

Det er kanskje en kjent følelse – den når man er ny et sted. Er du helt ny på et treningssenter får du stort sett en rask gjennomgang av en ansatt. Du får vite hvor garderobene er (stort sett går det greit for de fleste så langt), hvor kondisjonsapparatene er, navnene på apparatene og raskt hvordan de fungerer. Så blir man introdusert for frivektene med manualer, knebøystativ og benkpress. Dette ser sikkert fint ut , tenker du samtidig som du ser noen løfte noe tungt opp og ned uten at du helt vet hva eller hvorfor vedkommende gjør det han/hun gjør. Uansett så øvelsen tung, kul og slitsom ut og vedkommende ser ut til å ha en fastere kropp enn deg, så det er sikkert noe du også burde gjøre.

 

Den guidede turen er ikke over helt enda. Du skal også gjennom jungelen av apparater. Hvis du sitter igjen med noe av informasjonen som blir gitt rundt disse apparatene er det mest sannsynlig at det er tryggere å trene disse fremfor frivekter. Derfor ender mange opp her, i denne jungelen. Uten å helt vite hva de driver med, men det kjennes greit ut.

 

Safarien er over. Er det en personlig trener som har styrt skuta håper jeg vedkommende har tilbudt deg en prat vedrørende treningen din fremover og slengt på en pakke med PT-timer i tillegg. Her er det mange nybegynnere som tenker at ”dette var dyrt, jeg prøver meg nok på egenhånd, ja.” Hva er egentlig dyrt? Når det kommer til egen helse virker det som det er det første man tenker på. Når ble det ut å investere penger i seg selv? Hva hvis du løfter på deg en ryggskade neste gang du er innom senteret fordi du skal prøve å kopiere vedkommende som løfta den rå øvelsen, som du ikke engang vet hva heter og heller ikke vet hva den er godt for. Ikke vet du hvor lenge vedkommende har trena, som har mye å si for hvilke øvelser man kan ta og hvor mange kg man kan løfte. Hva hvis du nå pådrar deg en skade og en sykemelding fordi du synes at fem PT-timer var for dyrt. Vil ikke det koste deg mer?

 

Kanskje det er usikkerhet eller det at man ikke ønsker å spørre om hjelp som gjør at man bare prøver seg frem på treningssenteret. Jeg tør vedde på at du ville bedt en god venn om å benytte seg av en trener fremfor å bli skadet.

Jeg har full forståelse for at det kan være skremmende. Det er mye man skal lære. Mange teknikker og øvelser, men man trenger ikke ta alt på en gang. Du kommer langt med noen øvelser du er trygg på et par ganger i uka.

 

Tre tips til deg som er ny eller som ikke helt vet hva du driver med på trening:
  • Invester i deg selv
  • Gjør det riktig fra starten av
  • Ikke sammenligne deg selv med noen andre enn den du var i går

 

Lykke til med treningen.

 

Skrevet av personlig trener Ole A. Myrvang.

 

 

Ta kontakt med Ole : http://team-myrvang.com/pages/contact

 

 

 

Ernæring

Fasteimiterende diett – nullstilling av kroppen?

 

 

 

Fasteimiterende diett – nullstilling av kroppen?

Merk deg begrepet fasteimiterende diett. Hvis det skjer som nesten alltid skjer med ting fra California, vil også denne dietten bli populær i Norge.

Faste kan sidestilles med saktegående selvpining for mange. Å velge å gå sulten når alternativet er å kose seg med mat og få i seg nok energi til å gjøre alt som er viktig og gøy her i livet kan høres ganske så tullete ut. Hvorfor i all verden skal man utsette seg for det?

Dette tenkte også forskeren Valter Longo ved Universitetet i Syd-California. Han observerte folk som hadde gjennomgått fullstendig faste fra alt fra et par dager til flere uker og skjønte at dette aldri ville komme til å bli noe som passer for folk flest. Men han var likevel interessert i effektene av faste, og stilte seg spørsmålet: Kan man spise klart mindre mat enn det man pleier – nok til å ikke ha særlige negative effekter – og likevel få fasteeffekter?

Svaret, etter flere år med forskning, er at ja, det er mulig. Hans alternativ kaller han fasteimiterende diett og gjennomføres vanligvis i perioder på fem dager av gangen. Dietten inneholder en begrenset mengde proteiner og en kalorireduksjon på omtrent 2/3 av det man pleier å spise. Han og flere andre har vist at det skjer effekter som ligner på det som skjer under fullstendig faste når man spiser på denne måten. Dette dreier seg om økt såkalt autofagi (søppeltømming inne i cellene), apoptose (fjerning av dysfunksjonelle celler) og økt produksjon av stamceller. Det viser seg også at en slik form for faste gir kliniske effekter etter kort tid, slik som lavere kroppsvekt (også tre måneder etter avsluttet faste), redusert inflammasjon og bedring i andre markører for hjerte-karsykdom. Sistnevnte er resultater fra Valter Longos forskning på både dyr og mennesker.

Det skal imidlertid nevnes at det er gjort få studier, og at det ikke er sikkert at forsøkspersonene i studiene ikke endret på andre forhold mellom fasteperiodene, selv om de fikk beskjed om å leve som før.

Det er heller ikke gjort sammenlignende studier av ulike former for faste i mennesker, men det synes som at fasteperioder på mindre enn tre-fire dager vil ha begrenset effekt, også om slike kortere perioder gjentas hyppig. Fasteimiterende diett anbefales å gjennomføres alt fra en til tolv ganger i året, avhengig av alder og helsetilstand.

 

 

Hvem bør faste?

Det er mange tilstander hvor ulike former for faste testes ut i studier. Resultatene fra disse vil komme i årene framover, og det er per i dag lite eller ingen harde data på at fasteimiterende diett gir effekter på sykdom hos mennesker, da slike studier ikke er gjennomført. Siden det kan være en belastning å faste vil det dermed være for tidlig å anbefale dette bredt til mennesker med ulike sykdommer. Når det er sagt, er fasteimiterende diett noe som vil være aktuelt for flere som har den «riktige motivasjonen» og som ikke opplever særlig belastning av å faste. Dette kan dreie seg om de som ikke har andre alternativer når det gjelder å bli bedre av sin tilstand/sykdom, de som ønsker et mindre anstrengt forhold til mat og sultfølelse, og de som ønsker å få en rask start på vektnedgang. Det er imidlertid viktig at vurdering av egnethet for å gjennomføre faste gjøres i samråd med en fagperson og at den fasteimiterende dietten er en del av et større opplegg, slik at det gjøres mest mulig hensiktsmessige tiltak for den enkelte, og at belastningen dietten medfører ikke synes å være større enn det som er fordelene.

På Balderklinikken har vi gjennomført kurs i fasteimiterende diett for til sammen over 60 personer per oktober 2018. Det gjøres ingen systematisk oppfølging av effekter av dietten for alle disse som helhet, men det er imidlertid ikke tvil om at flere av deltakerne har interessante opplevelser, som også går ut over det som handler om effekter på fysisk helse. En av våre deltakere hadde følgende å si:

I forrige uke testet jeg fasteimiterende diett. Jeg opplevde da for første gang i livet å ha kontroll på mitt eget matinntak. Jeg kan faktisk bestemme selv. Og jeg valgte altså å spise svært lite mat noen dager. Det gav en fantastisk følelse av frihet og mestring. Det gjorde meg rett og slett glad selv om det var en tøff utfordring.

 

Faste har virkelig gitt meg opplevelser som jeg ønsker å fortsette med av flere grunner.

  • Det hjelper meg å føle på matmengden jeg spiser og således regulere den også utenfor fasten. Dette må jeg nok gjenoppleve mange ganger for å oppnå varige endringer.
  • Jeg kommer litt «nærmere meg selv». Som om jeg fjerner noe av dopet (maten) – eller kanskje beskyttelsen – og i større grad er til stede i livet.

 

Andre rapporterer også om den styrken de føler de har når de faster. Som om de kjenner på at de har en iboende styrke de ikke har vært i kontakt med på en stund. Andre igjen forteller at de har fått et mer variert kosthold etter fasten, og setter mer pris på ulike typer mat.

 

 

Vil du vite mer?

Balderklinikken gjennomfører kurs i fasteimiterende diett. Se også: https://valterlongo.com/

 

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth, Balderklinikken.

 

 

 

 

 

 

Kiropraktikk

Hvorfor blir man svimmel?

Svimmelhet er et vanlig problem og gjennom livet vil 20-30% av mennesker oppleve en kraftig eller mild form av svimmelhetssymptomer. Svimmelhet kan som regel deles inn i to kategorier.
Den ene er den følelsen av å være lett i hodet. Man føler at man skal besvime eller falle i bakken. Denne følelsen blir som regel bedre av å legge eller sette seg ned. Den andre typen av svimmelhet er det man kaller vertigo. Dette er følelsen av at du eller verden rundt deg beveger seg, når den faktisk ikke gjør det.

 

Hvorfor blir man svimmel?

Svimmelhetssymptomer er i mange hendelser en normal reaksjon på en unormal situasjon. Dette kan være uvante sanseinntrykk, raske bevegelser, tretthet eller psykiske plager. I disse tilfellene er svimmelheten kortvarig, og du vet vanligvis hvorfor du blir svimmel.

Andre ganger oppstår svimmelheten spontant og uten en klar årsak. Dette vil si at man føler seg svimmel i en situasjon som tidligere ikke har ført til ubehag. Ved kraftige symptomer som oppstår akutt, bør du raskt ta kontakt med helsevesenet, enten fastlege eller legevakt.

Svimmelhet oppstår når det ikke er samsvar i balansesystemet. Kroppen har flere systemer for å holde kroppen oppreist og for å fortelle hjernen hvor den er i forhold til gravitasjonen. Dette er øyne, indre øret, lillehjernen, samt muskler, ledd og sener i kroppen. Når det ikke er samsvar i signaler, vil man oppleve en følelse av ustøhet og/eller at verden beveger seg.

Årsak

  • BPPV/Krystallsyke
  • Cervikogen svimmelhet
  • Vestibulær nevritt
  • Labyrintitt
  • Menier´s sykdom
  • Lavt blodtrykk
  • Traumer
  • Høy alder
  • Bivirkninger til medisiner
  • Forskjellige nevrologiske sykdommer
  • Hjerte-/karsykdommer eller åreforkalkning (aterosklerose)
  • Psykiske lidelser

Hva kan en kiropraktor gjøre?

Det første og viktigste er å få en full sykehistorie for å utelukke eventuelle patologiske grunner til pasientens svimmelhetssymptomer. Etter dette blir det utført en grundig undersøkelse av balansesytemet, muskel og skjelettsystemet, samt neurologiske undersøkelser når det er indikert.

Etter det har blitt satt en riktig diagnose på problemet, vil kiropraktoren bruke vitenskapelig kunnskap og klinisk erfaring for å få en best mulig tilrettelagt behandling for det problemet pasienten sliter med. Er det nødvendig vil kiropraktoren henvise videre til ØNH eller nevrolog for å undersøke problemet videre.

Kiropraktoren på Høvikklinikken har mange års erfaring med behandling av svimmelhet. Han har også utalt seg som spesialist på svimmelhetsrelaterte plager i media ved flere anledninger.

 

 

Les mer om Håvard – kiropraktoribaerum.no

Ernæring

Kan ernæring påvirke betennelsestilstander i kroppen?

Anti-inflammatorisk kosthold – Andrea Næss, M.S.C. Human Ernæring

Kronisk inflammasjon (betennelse) er en velkjent tilstand blant de degenerative sykdommene vi har i dagens moderne samfunn (1). Inflammasjon er en normal bestanddel av immunforsvaret vårt, men forhøyet uløst kronisk inflammasjon kan føre til en rekke kroniske sykdommer assosiert til overvekt og fedme som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom (2-4).

 

 

I tillegg forekommer det et høyt forbruk av smertestillende medikamenter for å redusere lidelser i muskler, ledd og bindevev grunnet ulike betennelsestilstander i kroppen. De siste årene har ernæringens rolle fått økt fokus i media hva gjelder kronisk inflammasjon, og den allmenne oppfatningen er i stor grad basert på ukritiske kilder. Denne artikkelen skal gjøre rede for hvor god dokumentasjonen bak de ulike kostrådene er. Er det opparbeidet et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag til å kunne fastslå en betennelsesdempende eller betennelsesfremmende effekt av mat?

 

 

Hva sier litteraturen?

Per dags dato er det ikke nok evidens til å fastslå at kosthold har en direkte årsakssammenheng med inflammatoriske prosesser (2). En rekke studier foreslår at spesifikke energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer påvirker både akutt og kronisk inflammasjon. Det mange av disse studiene har til felles er begrensninger knyttet til sine studiedesign; ofte blir det benyttet for få inflammatoriske markører til å fastsette en betennelsestilstand i blod, målgruppen er for liten/smal eller funnene baseres kun på celle- og dyrestudier. Slike observasjoner blir vanskelig å overføre til den generelle befolkning og egner seg ikke til å trekke slutninger fra. Til gjengjeld eksisterer det bred kunnskap om inflammatoriske mekanismer og aktører som bidrar til en betennelsestilstand, og forskningen viser at inflammasjon er nært assosiert med oksidativt stress (5). Oksidativt stress er en tilstand der det samler seg opp oksidativ skade i kroppen. Dette skjer når antioksidantforsvaret vårt ikke strekker til, slik at frie radikaler og reaktive forbindelser uforstyrret får påføre celler og vev skade. Ved en gjennomgang av de ulike kostholdsrådene som hevder å ha en anti-inflammatorisk effekt, finnes det mange fellestrekk til et kosthold rik på antioksidanter. Sistnevnte bygger på prinsippene til den anti-inflammatoriske teorien, ved at antioksidantforsvaret simuleres til å hindre eller reversere oksidativt stress. Kostholdet består av rikelige mengder ferske grønnsaker, bær og frukt, belgfrukter, hele korn, fet fisk og nøtter. Dette oppsummerer en tilnærming til et middelhavsbasert kosthold som i denne sammenhengen viser seg å være av bedre effekt sammenlignet med et typisk nord-europeisk og nord-amerikansk kosthold (1).

 

 

 

Hvorfor er dette et viktig tema i den generelle befolkning?

En stor, og stadig økende andel av den norske befolkning blir idag kategorisert som overvektig (BMI>25)(6). Denne gruppen mennesker har ofte en eller annen grad av inflammasjon i kroppen grunnet metabolske forandringer som blant annet bukfedme, høyt blodsukker og høyt blodtrykk (7). Disse tilstandene er assosiert med høyere sirkulerende nivåer av betennelsesskapende stoffer og lavere sirkulerende nivåer av betennelsesdempende stoffer sammenlignet med normalvektige friske mennesker. Forklaringen ligger i fettcellene som frigjør frie aktører, som forenklet beskrevet resulterer i flere inflammasjonsfaktorer som stimulerer til betennelsestiltand i kroppen. Et vekttap vil kunne korrigere de overnevnte metabolske forandringene og en kronisk betennelsestilstand. Likevel er det blitt rettet et større fokus på fettsyrer i denne sammenhengen, og spesielt balansen mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer. Begge disse to er vi avhengige av å få tilført gjennom kosten, da de gir opphav for lengre fettsyrer som har mange viktige funksjoner i kroppen vår (8). Nesten all mat inneholder omega-6 fettsyrer, og spesielt korn, nøtter og vegetabilske oljer har høye nivåer. Når det gjelder de essensielle omega-3 fettsyrene, har kilder som fet fisk og olje som er utvunnet fra fet fisk høye nivåer. Idag er det vestlige kostholdet i stor grad basert på korn som resulterer i et for høyt inntak av omega-6 fettsyrer sammenlignet med omega-3 fettsyrer. Det spekuleres i om mettede- og flerumettede fettsyrer (omega-6) har en betennelsesfremmende effekt (7). Men selv om mange av studiene som har undersøkt dette samsvarer med den generelle oppfatning av at for mye omega-6 er ugunstig, er det likevel vanskelig å overføre disse kliniske funnene til menneskekroppen. Hvis vi retter fokus mot et kosthold som resulterer i vektnedgang for denne målgruppen (overvektige), er det påvist redusert inflammasjon ved en kalorirestriksjon lav på karbohydrater og fett. Det interessante her er at fettkildene i kosten ikke nødvendigvis er avgjørende for utskillelse av inflammasjonsmarkører fra fettvev i blodet. Dette betyr at det er usikkert om det er typen fett man spiser som avgjør om en betennelsestilstand senkes eller ikke. Videre er disse funnene på overvektige mennesker mer overførbare til normalvektige mennesker, da eneste forskjell er nivået av sirkulerende inflammasjonsmarkører i blodet (7).

 

Rent oppsummeringsvis er det ikke god nok dokumentasjon til å påvise at enkeltmatvarer eller kosttilskudd har en betennelsesdempende effekt. En riktigere tilnærming vil være å fokusere på et mer helhetlig kosthold som sikrer deg en sunn vekt og en god helse, og dermed bidrar til at kroppen står bedre rustet til å håndtere en potensiell betennelsesprosess.

 

 

Spise mer av:

• Sjømat: Laks, kril, ørret, makrell, sild, brisling, ål
• Oljer: krillolje, lakseolje, selolje, tran, linfrøolje
• Valnøtter
• Bær og frukt
• Grønne bladgrønnsaker
• Krydder og urter

 

 

 

 

Spise mindre av:

• Vegetabilske oljer: solsikkeolje, maisolje, soyaolje, palmeolje
• Bearbeidet produkter
• Raffinerte karbohydrater: sukker, hvitt mel, hvit pasta

 

 

 

Referanser:

1. Nutrition in clinical practice, Diet, and inflammation, Vol 25, Issue 6 Leo Galland, December 2010.
2. Low-grade inflammation, diet composition, and health: current research evidence and its translation, Harford KA, Reynolds CM, McGillicuddy FC, et al. (2011).
3. Fats, inflammation and insulin resistance, insights to the role of macrophage and T-cell accumulation in adipose tissue. Proc Nutr Soc 70, 408–417.
4. Libby P. Inflammatory mechanisms: the molecular basis of inflammation and disease. Nutr Rev. 2007;65(12 Pt 2): S140-S146.
5. Review Article, Does the Interdependence between Oxidative Stress and Inflammation Explain the Antioxidant Paradox? Oxidative Medicine and Cellular Longevity, Volume 2016 (2016), Article ID 5698931, 9 pages.
6. WHO. World Health Organization. Obesity and overweight [Internet]. WHO. 2015 [cited 2017 Jun 04]. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/.
7. Teng et al, Modulation of obesity-induced inflammation by dietary fats: mechanisms and clinical evidence, 2014.
8. Shils.M SM, Ross.A, Caballero.B, Cousins.R: Modern Nutrition, In Health And Disease,10 edn: Lippincott Williams&Wilkins; 2005.

 

 

 

Les mer om Andrea her – https://www.drammensportsklinikk.no/andreanaess

Ta kontakt med Andrea – andrea@drammensportsklinikk.no

 

 

Yoga

Pustepause

 

Yogainnstruktør Marianne Eidal forteller i dette innlegget om sitt opphold i India hvor hun tok lærerutdannelsen i ashtanga- og vinyasayoga.

 

Langt avsted i en yoga-shala på Indias vestkyst, blant palmer, apekatter, og bølgesus – med den vakreste utsikten mot havet og fiskebåtene i det fjerne, pustet hun seg gjennom to-timers morgenyoga i soloppgang.

– Pusten er det essensielle i en yogapraksis. Det er pusten din som hjelper deg gjennom øvelsene. “Only the breath can save you. Don’t forget to breathe.” Disse ordene var en gjenganger blant våre yogalærere.

 

– Etter en intens dag med mye fysisk praksis, meditasjon, anatomilære, filosofi, terping på yogaposisjoner og student teaching er man ganske utslitt både i kroppen og i hodet. Da var det faktisk bare pusten som kunne få meg gjennom en siste to-timers økt på slutten av dagen. Og synet av solnedgangen i havgapet da..

 

 

«Breath is the carrier of life force. You can survive days without food, a day or two without water, but you can only live a few minutes without breathing. »

 

 

– Er det noe jeg lærte etter fire intense uker med yoga i India fra tidlig morgen til sen kveld, er det det å lytte til sin egen kropp, være tålmodig og ikke minst at pusten er det viktigste verktøyet vi har. Yoga handler om så mye mer enn den fysiske praksisen. Det handler om å få kropp, sinn og sjel til å spille på lag.

 

– Dette er noe man ofte glemmer i samfunnet vårt. En god helse, en sunn og frisk kropp, handler ikke bare om den fysiske kroppen, men også om kontakten man har til det som foregår oppi hodet.

 

Det å bruke pusten aktivt som et verktøy, gjennom diverse pusteteknikker, har mange fordeler. Det øker konsentrasjonen, bevisstheten, og man blir rolig og avslappet. Det balanserer og styrker nervesystemet, forbedrer blodsirkulasjonen og fordøyelsen. Det kan også øke apetitten, rense bihulene og hjelpe mot forkjølelse.

 

 

 

Til ettertanke
Man kommer raskt inn i den travle og engasjerende hverdagen igjen, selv etter en hel måned med fullt fokus på kropp og sinn i rolige omgivelser. Og det er gøy med et pulserende byliv, nye prosjekter og teamwork. Men jeg anbefaler alle å gjøre noe lignende, ta et lengre avbrekk fra livet man lever. Koble seg fra sosiale medier, gå inn i seg selv, puste og være tilstede i nået. Legge til side alle tanker om det som har vært eller det som skal komme. 

 

– Pusten er så undervurdert, og så livsviktig. Og det er lett å glemme å puste med magen når man er under press eller stress på jobb. Så ta pauser foran maskinen, lukk øynene, sett deg rett i ryggen, koble deg fra alle lyder i rommet, og start med å lytte til din egen pust. Hva sier den deg?

 

Marianne jobber til daglig som grafisk designer i Oslo, og som utdannet yogainstruktør ønsker hun å bidra med ting hun har lært og erfart, også med inspirerende innlegg på bloggen til Hale & Vigor.

 

 

Les mer om Marianne her – http://www.rimdesign.no/about/

Ernæring

Hvor viktig er en god natts søvn?

Å følge en sunn livsstil som fremmer en god helse, handler om mer enn å spise riktig og være i fysisk aktivitet. En viktig bidragsyter i denne sammenhengen er søvn. I vår moderne tid er søvnmangel og dårlig søvnkvalitet et høyst vanlig problem hvorav et estimat på mellom 50 og 70 millioner amerikanere lider av kronisk søvnforstyrrelse og periodiske søvnproblemer (1).
Andrea Næss, M.S.C. Human Ernæring

 

På generell basis har omtrent én av tre voksne søvnvansker ukentlig – dette resulterer i at søvnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen (2). I dagens samfunn stilles det stadig høyere krav, det er økt arbeidspress og behov for å være tilgjengelig til alle døgnets tider (1). Som en konsekvens av dette blir hvile og søvn nedprioritert. Viktigheten av søvn har derfor blitt et forskningsområde av økt interesse de siste tiårene, og denne artikkelen har til hensikt å gjøre rede for søvnens rolle sett i et folkehelseperspektiv. Hva skjer med kroppen hvis den ikke får den søvnen den trenger, og hvor mye søvn er nok?

 

Konsekvensen av lite søvn:

Tilstrekkelig søvnlengde og søvnkvalitet er viktig for flere somatiske, kognitive og fysiologiske prosesser (3,4). Sover vi for lite eller for dårlig, svekkes blant annet evnen til å lære, konsentrere seg og være produktiv. Kronisk kort søvnlengde på seks timer eller mindre per natt er assosiert med en økt risiko for de ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt og fedme (5, 6). Søvnbehovet vårt varierer gjennom ulike faser av livet, samtidig som vi har ulike individuelle behov. Generelt er det normalt å sove mellom seks og åtte timer per natt for voksne (2). For lite søvn kan komme av vanskeligheter med å sovne, oppvåkninger i løpet av natten og å våkne grytidlig selv om man ikke er uthvilt (7). Dette hindrer kroppen i å falle i dyp søvn og er typiske symptomer på insomni– den vanligste søvnsykdommen i befolkningen (2).

 

Hva skjer når vi sover?

Søvn er en aktiv prosess som inkluderer flere forskjellige søvnstadier (2,8). Når vi sover, endres vår metabolske aktivitet avhengig av hvor dyp søvnen er. Dyp søvn er mest dominerende den første delen av natten, og det er i denne perioden kroppen er i lavest metabolsk aktivitet og blir uthvilt. Når vi drømmer, øker opptaket av glukose, oksygen og blodgjennomstrømming (9). Alle de ulike søvnstadiene inneholder drømmer, men vi opplever de sterkeste drømmene hovedsakelig den siste delen av natten (2, 8,10). Det er to mekanismer i sentralnervesystemet som kontrollerer når vi blir trøtte, hvordan vi sover og når vi skal våkne (11, 12). Den første er vår biologiske klokke, altså vår adferdsmessige og fysiologiske syklus på ca. et døgn. Det er også foreslått at denne mekanismen regulerer søvn basert på kroppstemperatur; hvorav temperaturen faller når vi er trøtte og skal sove og øker ved oppvåkning (8). Den andre mekanismen som regulerer søvn er vår homeostatiske faktor (11, 12). Enkelt forklart er dette vårt oppbyggende søvnbehov basert på hvor lenge du har vært våken.

 

Søvn, overvekt og fedme:

Som nevnt innledningsvis, har vår tids søvnhelse og dens effekt fått økt vitenskapelig oppmerksomhet. Mye tyder på at søvn kan være assosiert til vår appetitt, mengde inntak av mat og matvarevalg (13, 14, 15, 16, 17). Studier viser at søvnmangel kan forårsake høyere inntak av fett og energitett mat, sukkerholdig drikke, snacks, og lavere inntak av fisk, frukt og grønnsaker. Et resultat av mangel på søvn er forstyrrelser i det endokrine systemet som styrer kroppens hormonproduksjon. Det oppstår en forstyrrelse ved reguleringen av appetitthormonene våre, leptin og ghrelin. Leptin er et hormon som produseres i fettvevet og signaliserer metthet. Ghrelin er kroppens sulthormon som produseres i magesekken. Ved søvnmangel øker nivået av ghrelin samtidig som nivået av leptin synker.
En annen mulig mekanisk forklaring på assosiasjonen mellom søvnmangel og oppregulering av appetitt kan være det hedoniske aspektet, også kalt «den lyst-drevne sulten»(18, 19). Vi har større appetitt for mat med høyt fett- og karbohydratinnhold, og vi er mer utsatte for å spise for mye mat. For at det skal være mulig å assosiere søvn og utvikling av overvekt og fedme, må forklaringen inkludere de faktorer som regulerer vår energibalanse. Søvnmangel kan øke vårt matinntak over vårt energiforbruk, og dermed overskride vårt energibehov. Resultatet blir et energioverskudd som vil gi vektoppgang over tid. Likevel beror det usikkerhet rundt spørsmålet om det kun er søvnen som påvirker kostholdet, eller om både dårlig søvn og et dårlig kosthold ofte er tilfellet blant overvektige. Her er det viktig ikke å glemme andre faktorer som er påvist å kunne relateres til søvnlengde og overvekt (20-24). Blant annet sosioøkonomisk status, mental helse, alder, kultur, familierelasjoner og arbeidsforhold spiller en viktig rolle.

Kort oppsummert eksisterer det per dags dato solid nok evidens til å påpeke at søvn er en viktig bidragsyter på veien til en sunnere helse og livsstil. Å strebe etter å oppnå et søvnmønster som inkluderer tilstrekkelig antall timer og god nok kvalitet, ser ut til å være et nyttig verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer.

 

 

Referanser:

1 Andersen ML, Tufik S. Sleep and the Modern Society. J Sleep Disord Ther. 2015;4(5).
2. Helsedirektoratet 2013. Gode råd for bedre søvn, Sov godt.
3. Leger D, Bayon V, de Sanctis A. The role of sleep in the regulation of body weight. Hvordan oppnå bedre søvnhygiene?
• Mørkt og kjølig soverom
• Unngå sterkt lys fra mobil og data før du skal sove
• Prøv å holde samme døgnrytme hver dag
• Ikke sov lenge på dagtid (maks 20 min.)
• Vær i fysisk aktivitet daglig, men unngå hard intensitet rett før du skal sove
• Stå opp hvis du ikke får sove og sysselsett deg til du blir trøtt igjen
• Skriv opp alt du skal rekke og det som bekymrer deg og sett av tid til å gjennomgå dette på dagen
• Hvis du våkner, ikke se på klokka
• Prøv å unngå koffeinholdig drikke på ettermiddag/kveld (Ref: Hdir. 2013)
4. Pilcher JJ, Huffcutt AI. Effects of sleep deprivation on performance: a meta-analysis. Sleep. 1996 May;19(4):318– 26.
5. Rae DE, Ebrahim I, Roden LC. Sleep: a serious contender for the prevention of obesity and non-communicable diseases. J Endocrinol Metab Diabetes South Afr. 2016 Mar 15;21(1):1–2.
6. Cespedes EM, Bhupathiraju SN, Li Y, Rosner B, Redline S, Hu FB. Long-term changes in sleep  duration, energy balance and risk of type 2 diabetes. Diabetologia. 2015 Nov 2;59(1):101–9.
7. D’Aurea C, Poyares D, Piovezan RD, Passos GS, Tufik S, Mello MT de, et al. Objective short sleep duration is associated with the activity of the hypothalamic-pituitary-adrenal axis in insomnia. Arq Neuropsiquiatr. 2015 Jun;73(6):516–9.
8. Atkinson G, Davenne D. Relationships between sleep, physical activity and human health. Physiol Behav. 2007 Feb 28;90(2– 3):229–35.
9. Katayose Y, Tasaki M, Ogata H, Nakata Y, Tokuyama K, Satoh M. Metabolic rate and fuel utilization during sleep assessed by whole body indirect calorimetry. Metabolism. 2009 Jul;58(7):920–6.
10. Sharma S, Kavuru M, Sharma S, Kavuru M. Sleep and Metabolism: An Overview, Sleep and Metabolism: An Overview. Int J Endocrinol Int J Endocrinol. 2010 Aug 2;2010, 2010:e270832.
11. Evans DS, Snitker S, Wu S-H, Mody A, Njajou OT, Perlis ML, et al. Habitual Sleep/Wake Patterns in the Old Order Amish: Heritability and Association with Non-Genetic Factors. Sleep. 2011 May 1;34(5):661–9.
12. Leproult R, Van Cauter E. Role of Sleep and Sleep Loss in Hormonal Release and Metabolism. Endocr Dev. 2010;17:11–21.
13. Grandner MA, Jackson N, Gerstner JR, Knutson KL. Dietary nutrients associated with short and long sleep duration. Data from a nationally representative sample. Appetite. 2013 May 1;64:71–80.
14. Grandner MA, Patel NP. From sleep duration to mortality: implications of metaanalysis and future directions. J Sleep Res. 2009 Jun;18(2):145–7.
15. Hjorth MF, Quist JS, Andersen R, Michaelsen KF, Tetens I, Astrup A, et al. Change in sleep duration and proposed dietary risk factors for obesity in Danish school children. Pediatr Obes. 2014 Dec 1;9(6):e156–9.
16. St-Onge M-P, Roberts AL, Chen J, Kelleman M, O’Keeffe M, RoyChoudhury A, et al. Short sleep duration increases energy intakes but does not change energy expenditure in normal-weight individuals123. Am J Clin Nutr. 2011 Aug;94(2):410–6.

17. Kjeldsen JS, Hjorth MF, Andersen R,
Michaelsen KF, Tetens I, Astrup A, et al. Short sleep duration and large variability in sleep duration are independently associated with dietary risk factors for obesity in Danish school children. Int J Obes 2005. 2014 Jan;38(1):32–9.

18. van Leeuwen WMA, Hublin C, Sallinen M, Härmä M, Hirvonen A, Porkka-Heiskanen T. Prolonged sleep restriction affects glucose metabolism in healthy young men. Int J Endocrinol. 2010;2010:108641.

19. Lutter M, Nestler EJ. Homeostatic and hedonic signals interact in the regulation of food intake. J Nutr. 2009 Mar;139(3):629–32.
20. Lallukka T, Sares-Jäske L, Kronholm E, Sääksjärvi K, Lundqvist A, Partonen T, et al. Sociodemographic and socioeconomic differences in sleep duration and insomniarelated symptoms in Finnish adults. BMC Public Health. 2012;12:565.
21. Whinnery J, Jackson N, Rattanaumpawan P, Grandner MA. Short and long sleep duration associated with race/ethnicity, sociodemographics, and socioeconomic position. Sleep. 2014 Mar;37(3):601–11.
22. Cain N, Gradisar M. Electronic media use and sleep in school-aged children and adolescents: A review. Sleep Med. 2010 Sep;11(8):735–42.
23. Akerstedt T. Shift work and disturbed sleep/wakefulness. Occup Med Oxf Engl. 2003 Mar;53(2):89–94.
24. Colten HR, Altevogt BM, Research I of M (US) C on SM and. Sleep Disorders and Sleep Deprivation. National Academies Press (US); 2006.

 

 

Les mer om Andrea her – https://www.drammensportsklinikk.no/andreanaess

Ta kontakt med Andrea – andrea@drammensportsklinikk.no

Ernæring, Trening

Ekspertintervju med Kristine Aure

Kristine Aure

 

Kan du fortelle oss litt om deg selv?

Jeg er fra Oslo- Akershuskområdet. For å gjøre en veldig lang historie kort, hadde jeg en mor som ble alvorlig syk da jeg var 11 år. Da begynte interessen min for trening, mat og tankenes påvirkning på helsen vår. På denne tiden håpet jeg på å kunne gjøre min mor frisk ved hjelp av fysisk aktivitet og ernæring. Dessverre hadde hun en hjernesvulst som ikke kunne helbredes. Innen hun døde hadde jeg fått øynene opp for hvor viktig mat, trening og psykisk helse er, og jeg merket også selv hvor mye dette påvirket meg, både fysisk og psykisk. Etterhvert valgte jeg å studere både ernæring og personlig trening. Med årene er jeg egentlig bare blitt mer og mer glad i helsebegrepet.

 

Hvordan ser en typisk dag ut for deg?

Dagene mine varierer veldig når det gjelder hva jeg spiser. Jeg spiser alltid det jeg har lyst på og etter sultfølelsen. Jeg er ikke alltid sulten på morgenen og dropper derfor frokost med jevne mellomrom. De dagene jeg spiser frokost, blir det stort sett havregrøt med egg, coattage cheese og bær, eller brødskiver / lomper med skinke, smørost, egg og litt salt. Også selvfølgelig en god kopp kaffe. Til lunsj blir det oftest en restesalat hvor jeg bruker opp diverse rester jeg har i kjøleskapet og gjerne også noe fra middagen dagen før. Stort sett lager jeg en grønn base med klassiske grønnsaker som tomat, salt og agurk og fyller på rester. Middagsmåltidet er nok det måltidet jeg varierer mest på. Her spiser jeg alt fra taco og lasagne, til wok og salat. Mange av oppskriftene legger jeg ut på bloggen min www.dedication.blogg.no. Til kveldsmat blir det ofte noe enkelt. Enten en skål med meieriprodukter, nøtter og frukt, proteinpannekaker, lompetoast eller middagsrester. Jeg er veldig glad i iskrem, og det ender relativt ofte at det blir en liten skål med is etter kveldsmaten. Jeg sørger alltid for at alle måltidene mine består av en proteinkilde (som for eksempel laks, cottage cheese, kylling, skinke, ost, egg og lignende) en fettkilde (som en god oliven olje, avokado, nøtter, nøttesmør) og en karbohydratkilde (som brød, ris, havregrøt, potet og lignende).

 

Hva er dine beste tips for komme i gang med trening og kosthold?

Mitt beste tips om du ønsker å komme i gang med trening og et sunt kosthold, er å prøve nye ting. Alle kan gå ned i vekt, det vanskelige er å holde vekten nede når du har nådd målvekten din. For å finne en livsstil du kan leve med over tid, slik at du klarer å holde på resultatene dine, er det viktig å finne en aktivitetsform du liker. Det finnes mange treningsmuligheter, løpeturer, dansing, crossfit, styrketrening, svømming, klatring, osv, osv. Gjør en aktivitetsform du synes er morsom og som gjør at du kommer deg på trening flere ganger i uken. Det samme gjelder kosthold. Prøv ut nye oppskrifter og nye matvarer. Selv om brokkoli er sunt, må du ikke på død og liv spise brokkoli om du ikke liker brokkoli. Det finnes mange sunne matvarer og oppskrifter. Prøv deg frem og finn god og næringsrik mat som du liker og som du får glede av å spise.

 

Hva er dine topp 3 øvelser du ville anbefalt?

Mine topp 3 øvelser er markløft, knebøy og chins. Jeg er generelt fan av baseøvelser. Store øvelser som trener store muskelgrupper.

  1. Markløft er, i mine øyne, verdens beste øvelse. Markløft er den perfekte øvelsen som trener omtrent hele kroppen. Her trener du de store muskelgruppene forside lår, bakside lår, rumpemuskulaturen, den brede ryggmuskulaturen og ryggstrekkeren. I tillegg aktiveres andre muskler i skuldrene og armene.
  2. Knebøy er også en øvelse som trener store deler av kroppen. Hele underkroppen aktiveres samtidig som du styrker opp core muskulaturen.
  3. Chins liker jeg rett og slett fordi det er en veldig god øvelse for ryggen, samtidig som jeg synes det er kult med jenter som kan løfte seg selv opp.

 

 

Nevn 3 sunne matvarer?

Hvilke tre matvarer som er de sunneste vil jeg si varierer fra person til person. Først og fremst fordi at du må like en matvare for å spise den. Det hjelper lite om en matvare er sunn om du ikke liker den og dermed ender opp med å ikke spise den. Jeg vil heller si at de tre sunneste matvaregruppene i mine øyne er frukt, grønnsaker og egg. Frukt er super sunt fordi de inneholder livsviktige vitaminer, mineraler og antioksidanter som blant annet er med på å bekjempe frie radikalier i kroppen og redusere risikoen for en rekke livsstilsykdommer. Mine favoritter er epler og sharon. Grønnsaker er super sunt fordi de inneholder godt med fiber, som er viktig for tarmhelsen vår, i tillegg til at de inneholder lite kalorier, og inneholder godt med vitaminer og mineraler. Mine favoritter er tomater og brokkoli. Egg er verdens beste supermat. Ett egg inneholder omtrent 6 gram med høykvalitets protein. Protein er blant annet kroppens byggestener og er muskeloppbyggende. I tillegg inneholder egg en rekke vitaminer og mineraler, inkludert vitamin A, en rekke B-vitaminer og D-vitamin. I følge en rekke studier kan et jevnlig inntak av egg føre til redusert risiko for slag, blodpropp og hjerteinfarkt, og en del studier at jevnlig inntak av egg kan forbedre din lipidprofil, altså den total mengden kolesterol og triglyserider i blodet ditt.

 

Hva slags utdannelse har du?

Jeg er utdannet personlig trener og kostholdsveileder og jobber som online coach. Da tilbyr jeg spesieltilpasset kost- og / eller treningsoppsett med oppfølging over tid. Uavhengig om målet er bygge muskler, gå ned i vekt, bli strammere, få mer energi eller bli sterkere i knebøy, kan vi sammen lage et opplegg for deg slik at du når dine mål.

 

Hvordan kan vi kontakte deg?

Ønsker du å komme i kontakt med meg kan du sende meg en mail på kristine@helseglede.no. Ellers så finner du meg også på instagram kristine_aure og på bloggen min www.dedication.blogg.no hvor jeg deler mye mat og treningsglede, litt fra min hverdag, samt tips og triks for en sunnere livsstil.

 

 

 

Yoga

Vin og Yoga

 

DOURO VALLEY – PORTUGAL
20.-24. SEPTEMBER 2018

 

Velkommen til 4 opplevelsesrike og avslappende dager
i vakre Dourodalen – opplev Portugal på sitt beste.

 

I september får du den unike muligheten til å være med på vinhøsting med en av Portugals vinprodusenter, Quinta das Peixotas, i det verdenskjente vinområdet Douro Valley. I vakker natur og fredfulle omgivelser får du også sjansen til å ta del i yoga, pusteteknikker og meditasjon.

Portugal er et land med en sterk vintradisjon, og kvaliteten på vinene er anerkjent verden over. Sammen med Joana, fra vingården Quinta das Peixotas inviterer vi deg til å ta del i årets vinhøsting og bidra med å produsere en av de beste vinene i Portugal.

Disse dagene får vi blant annet være med å tråkke druer på tradisjonell vis, bli kjent med prosessen i en vinproduksjon, plukke vindruer og smake viner, spise lokal portugisisk mat i sosialt samvær, nyte en deilig frokost ved bassengkanten, gå fottur i de vakre åsene, finne ro og gjøre yoga i solnedgang (tilpasset alle nivåer). Turen avsluttes med en dag i vakre Porto by hvor vi får nyte tid på egenhånd, før vi møtes til en aperitiff og en siste felles middag på turen.

 

NÅR
20. – 24. september 2018

PRIS
8 700 NOK per person

 

 

 

 

HVA ER INKLUDERT:

3 netter på gården Quinta da Pitarrela i Dourodalen. www.quintadapitarrela.com
1 natt på hotell i sentrum av Porto.
Frokost alle dager, lunsj 2 dager, middag 4 dager, inkludert vin til maten.
Morgen- og kveldsyoga 3 dager. Yoga tilpasset alle nivåer, og det er frivillig om man vil delta. Fokuset blir grunnleggende yoga, pust og meditasjon. (Temaer: morgenstrekk, hofteåpnere, avspenningsyoga, balanse, finne fokus og ro i egen kropp og pust.)
1 full dag med omvisning, høsting og tråkking av druer på vingården Quinta das Peixotas. www.quintadaspeixotas.com
1 gaveeske med kolleksjon av tre forskjellige viner som Quinta das Peixotas produserer.
Transport for 4 dager. (Inkludert tur/retur flyplassen)
Fottur i de vakre åsene i Dourodalen.
En unik sjanse til å møte og bli kjent med en gruppe likesinnede og interessante mennesker.
Tilgang til svømmebasseng, egentid til å slappe av, lade batteriene, lese eller ta en lur.
I tillegg inviterer jeg til en kveld med middag i etterkant av turen, hvor vi smaker vin fra Dourdalen, deler bilder og mimrer om turen.

(Prisen for overnatting gjelder i delt dobbeltrom med enkeltsenger, ønskes det separat enkeltrom kommer et pristillegg.)

 

HVA ER IKKE INKLUDERT:

Dine flybilletter, avgifter og baggasjekostand.
Reise- og avbestillingsforsikring (Dette er et krav.)
Måltider/produkter/aktiviteter som gjøres på egenhånd.
Lunch i Porto søndag og mandag før avreise.

 

ALTERNATIVE TILBUD I TILLEGG:

BIKE & EAT: Guidet sykkeltur i Porto. Guidet sykkeltur langs Duoroelven, hvor vi oppdager gastronomiske skatter på veien. Turen starter i den historiske bydelen, fortsetter langs elven og ender når vi kommer til sjøen. På veien får vi bla. smake god, portugisisk vin og spise Bacalao rett fra fisketorget.

OVERNATTING
HVOR SKAL VI BO: Vi skal tilbringe tre netter på den flotte gården, Quinta da Pitarrela, hvor Tiago og Sonia inviterer deg til å glemme det travle dagliglivet og finne fullstendig ro omringet av vinterrasser og naturens underverk. Her kan du nyte en familiær, stille og avslappet atmosfære med fantastisk utsikt over Duorodalen. Landskapet er unikt, bygget i århundrer av menneskehender. (Bilder under fra Quinta da Pitarrela)

 

 

 

 

PORTO
Fjerde og siste natten tilbringes på hotell i hjertet av den historiske byen Porto. Her kan du nyte tid for deg selv; oppdage sjarmerende hus, trange gater, noen av de vakre kirkene dekt av blå fliser og mange imponerende katedraler. Ta en rundtur i et av de mange portvinshusene og besøk Portugals eldste bokhandel (som står på UNESCOs verdensarvliste). Vi møtes på slutten av dagen til en aperitiff og en siste felles middag på turen.

Aktiviteter, som guidet tur av en lokal, er også tilgjengelig etter ønske.

 

 

TRANSPORT
ANBEFALT FLYREISE:
Utreise: Torsdag 20. sept, Gardermoen 12.45 – Porto 18.00. Pris per d.d.: 2033,-
Retur: Mandag 24. sept, Porto 15.45 – Oslo 22.50. Pris per d.d.: 1750,–

Transporten som er inkludert til og fra flyplassen, tar utgangspunkt i disse tidene. Hvis noen ønsker og utvide reisen sin eller møtes et annet sted, avtales det nærmere.

 

Påmelding – www.rimdesign.no/travel

Kiropraktikk

Hodepine

 

Hodepine er sammen med korsryggplager og nakkeplager den vanligste plagen en kiropraktor behandler på klinikk. Forskning har vist at 90% av befolkningen i Norge har smerter i løpet av et år, og at ca. 5% har plager en eller flere ganger i uken. Rundt 1% har hodesmerter på grunn av overforbruk av smertestillende eller andre medikamenter.

 

Hodepineplager kan deles inn i primær hodepine, som ikke har en underliggende sykdom, og sekundær hodepine som har en påviselig underliggende sykdom.

 

De vanligste hodepine-typer

De viktigste og vanligste primær hodepinene er migrene, spenningshodepine og klasehodepine. Det er også vanlig at pasienter har problemer med cervikogen hodepine, som stammer fra feilfunksjoner i nakken. Forskning har vist at hodepine oppstår når det er overaktivitet eller problemer med muskler, ledd og andre smerteproduserende området i hodet eller nakke.

Vanlige grunner til hodepine

  • Spenning i nakkemuskulatur og kjeve
  • Mye stress og lite søvn
  • Kosthold
  • Bihulebetennelse
  • Høyt blodtrykk
  • Hormonelle forandringer
  • Sykdom og feber
  • Overforbruk av medisiner
  • Psykologiske årsaker

 

Hva kan kiropraktoren gjøre?

Behandling av de fleste typer hodepineplager blir fortsatt behandlet medikamentelt. Forskning har også vist at kiropraktisk behandling har god effekt på de fleste av primærhodepinene. Cervikogen hodepine, tensjonshodepine og migrene er de hodepinene-typene hvor behandling har vist best effekt. Kiropraktisk behandling vil ikke ha samme effekt på klasehodepine, men det er uansett viktig å få satt riktig diagnose, slik at man får behandlet plagen på riktig måte.

Kiropraktoren på Høvikklinikken har mange års erfaring med diagnostisering og behandling av hodepine og hodepinerelaterte plager.

 

Varseltegn

Man bør kontakte lege dersom man opplever noen av disse varseltegnene:

  • En kraftig og ny smerte i hodet som når toppen av smerteintensitet etter 30 minutter.
  • Er man over 50 år og opplever en ny type smerte i hodet eller en hodepine som plutselig øker i stryke.
  • Forverring av smerten ved nysing, ved at man lener seg fremover, eller når man anstrenger seg på toalettet.
  • Ved synstap, endret personlighet, eller dersom det oppstår nevrologiske symptomer som lammelser og nedsatt førlighet.

 

 

Les mer om Håvard (Kiropraktor i Bærum) her kiropraktoribaerum.no

Ernæring

Potet VS Søtpotet

 

Har du noen gang lurt på hvorfor søtpotet sies å være “sunnere” enn den vanlige poteten?

Vi mener både søtpotet og potet bør ha en plass på tronen.

 

Det er enkelte forskjeller mellom en vanlig potet og søtpotet, men forskjellene er ikke så store som man skulle tro! Les videre og bli en potetmester….

 

Den vanlige poteten har høyere glykemisk indeks sammenlignet med søtpoteten rent isoleret sett. Glykemisk indeks (GI) sier noe om hvor fort man fordøyer karbohydrater og høy GI vil gi raskere blodsukkerstigning, men det er sjedent man kun spiser potet alene. Når man ser på et sammensatt måltid snakker man oftest om glykemisk belastning, som forteller oss hvilken effekt karbohydratene i måltidet faktisk har på blodsukkeret. Det er noe av grunnen til at man ikke kun kan vurdere matvaren basert på matvarens GI.

 

Søtpoteten har et høyere innhold av sukkerarter enn den vanlige poteten, men søtpoteten har til gjengjeld et høyere fiberinnhold enn den vanlige poteten.

 

Når det kommer til vitaminer og mineraler scorer de også her ganske likt, men søtpoteten har et veldig høyt innhold av vitamin A og betakaroten. Når det er sagt er vitamin A og betakaroten noe vi nordmenn sjeldent får for lite av uansett. Den vanlige poteten inneholder mye mer vitamin C enn søtpoteten.

 

I et miljøperspektiv kan man nevne at den vanlige poteten kan dyrkes i Norge, mens søtpoteten foreløpig må importeres fra utlandet.

 

 

For å konkludere er det vanskelig å kåre en ernæringsmessig vinner mellom den vanlige poteten og søtpoteten, siden de scorer rimelig likt. Begge har et ganske likt innhold når det kommer til kalorier, proteiner, karbohydrater og fett! Og begge to i balansert kosthold vil kunne gi oss variert mengde av næringsstoffer og holde oss gode og mette. Spis den du liker best, men ikke forsøm den ene over den andre.

 

 

 

Les mer om Myrens Ernæring her – www.myrensernaering.no