Fasteimiterende diett – nullstilling av kroppen?

 

 

 

Fasteimiterende diett – nullstilling av kroppen?

Merk deg begrepet fasteimiterende diett. Hvis det skjer som nesten alltid skjer med ting fra California, vil også denne dietten bli populær i Norge.

Faste kan sidestilles med saktegående selvpining for mange. Å velge å gå sulten når alternativet er å kose seg med mat og få i seg nok energi til å gjøre alt som er viktig og gøy her i livet kan høres ganske så tullete ut. Hvorfor i all verden skal man utsette seg for det?

Dette tenkte også forskeren Valter Longo ved Universitetet i Syd-California. Han observerte folk som hadde gjennomgått fullstendig faste fra alt fra et par dager til flere uker og skjønte at dette aldri ville komme til å bli noe som passer for folk flest. Men han var likevel interessert i effektene av faste, og stilte seg spørsmålet: Kan man spise klart mindre mat enn det man pleier – nok til å ikke ha særlige negative effekter – og likevel få fasteeffekter?

Svaret, etter flere år med forskning, er at ja, det er mulig. Hans alternativ kaller han fasteimiterende diett og gjennomføres vanligvis i perioder på fem dager av gangen. Dietten inneholder en begrenset mengde proteiner og en kalorireduksjon på omtrent 2/3 av det man pleier å spise. Han og flere andre har vist at det skjer effekter som ligner på det som skjer under fullstendig faste når man spiser på denne måten. Dette dreier seg om økt såkalt autofagi (søppeltømming inne i cellene), apoptose (fjerning av dysfunksjonelle celler) og økt produksjon av stamceller. Det viser seg også at en slik form for faste gir kliniske effekter etter kort tid, slik som lavere kroppsvekt (også tre måneder etter avsluttet faste), redusert inflammasjon og bedring i andre markører for hjerte-karsykdom. Sistnevnte er resultater fra Valter Longos forskning på både dyr og mennesker.

Det skal imidlertid nevnes at det er gjort få studier, og at det ikke er sikkert at forsøkspersonene i studiene ikke endret på andre forhold mellom fasteperiodene, selv om de fikk beskjed om å leve som før.

Det er heller ikke gjort sammenlignende studier av ulike former for faste i mennesker, men det synes som at fasteperioder på mindre enn tre-fire dager vil ha begrenset effekt, også om slike kortere perioder gjentas hyppig. Fasteimiterende diett anbefales å gjennomføres alt fra en til tolv ganger i året, avhengig av alder og helsetilstand.

 

 

Hvem bør faste?

Det er mange tilstander hvor ulike former for faste testes ut i studier. Resultatene fra disse vil komme i årene framover, og det er per i dag lite eller ingen harde data på at fasteimiterende diett gir effekter på sykdom hos mennesker, da slike studier ikke er gjennomført. Siden det kan være en belastning å faste vil det dermed være for tidlig å anbefale dette bredt til mennesker med ulike sykdommer. Når det er sagt, er fasteimiterende diett noe som vil være aktuelt for flere som har den «riktige motivasjonen» og som ikke opplever særlig belastning av å faste. Dette kan dreie seg om de som ikke har andre alternativer når det gjelder å bli bedre av sin tilstand/sykdom, de som ønsker et mindre anstrengt forhold til mat og sultfølelse, og de som ønsker å få en rask start på vektnedgang. Det er imidlertid viktig at vurdering av egnethet for å gjennomføre faste gjøres i samråd med en fagperson og at den fasteimiterende dietten er en del av et større opplegg, slik at det gjøres mest mulig hensiktsmessige tiltak for den enkelte, og at belastningen dietten medfører ikke synes å være større enn det som er fordelene.

På Balderklinikken har vi gjennomført kurs i fasteimiterende diett for til sammen over 60 personer per oktober 2018. Det gjøres ingen systematisk oppfølging av effekter av dietten for alle disse som helhet, men det er imidlertid ikke tvil om at flere av deltakerne har interessante opplevelser, som også går ut over det som handler om effekter på fysisk helse. En av våre deltakere hadde følgende å si:

I forrige uke testet jeg fasteimiterende diett. Jeg opplevde da for første gang i livet å ha kontroll på mitt eget matinntak. Jeg kan faktisk bestemme selv. Og jeg valgte altså å spise svært lite mat noen dager. Det gav en fantastisk følelse av frihet og mestring. Det gjorde meg rett og slett glad selv om det var en tøff utfordring.

 

Faste har virkelig gitt meg opplevelser som jeg ønsker å fortsette med av flere grunner.

  • Det hjelper meg å føle på matmengden jeg spiser og således regulere den også utenfor fasten. Dette må jeg nok gjenoppleve mange ganger for å oppnå varige endringer.
  • Jeg kommer litt «nærmere meg selv». Som om jeg fjerner noe av dopet (maten) – eller kanskje beskyttelsen – og i større grad er til stede i livet.

 

Andre rapporterer også om den styrken de føler de har når de faster. Som om de kjenner på at de har en iboende styrke de ikke har vært i kontakt med på en stund. Andre igjen forteller at de har fått et mer variert kosthold etter fasten, og setter mer pris på ulike typer mat.

 

 

Vil du vite mer?

Balderklinikken gjennomfører kurs i fasteimiterende diett. Se også: https://valterlongo.com/

 

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth, Balderklinikken.

 

 

 

 

 

 

Fasteimiterende diett – nullstilling av kroppen?

Leave a Reply

%d bloggers like this: